I den kontinuerlige jakten på å forstå autoimmune sykdommer, har professor Ole-Jan Iversen ved NTNU bidratt med banebrytende forskning om psoriasis og dets underliggende mekanismer. Spesielt har hans arbeid med autoantigenet Pso p27 avdekket viktige sammenhenger mellom immunsystemet og kroniske inflammatoriske tilstander.
Hva er Pso p27?
Pso p27 er et autoantigen med en molekylvekt på 27 kDa, som er assosiert med psoriasislesjoner. Det er dannet gjennom en enzymatisk prosess hvor proteiner kjent som SERPINB3 og SERPINB4 omdannes til Pso p27 ved hjelp av mastcelleenzymet chymase. Dette fragmentet er ikke bare tilstede i psoriasisrammet hud, men det er også fraværende i sunn hud, noe som indikerer at Pso p27 spiller en spesifikk rolle i den inflammatoriske prosessen.
Iversens forskning har ikke bare identifisert Pso p27 som en viktig aktør i psoriasis, men også i andre kroniske inflammatoriske sykdommer. Gjennom studier har han påvist at Pso p27 fungerer som et felles autoantigen, noe som betyr at det kan være involvert i flere autoimmune sykdommer. Dette er av stor betydning, da det kan gi innsikt i felles mekanismer bak disse tilstandene.
En av de mest bemerkelsesverdige oppdagelsene er hvordan Pso p27 danner store aggregater i kroppen, og disse aggregatene kan være identiske med viruslignende partikler som ble observert i psoriasislesjoner på 1980-tallet. Denne oppdagelsen utfordrer tradisjonelle oppfatninger om psoriasis og åpner for nye muligheter for behandling.
Ifølge Iversens teori, fungerer inflammasjonen ved psoriasis gjennom en positiv feedback-mekanisme. Når SERPINB3 og SERPINB4 produseres av epitelceller, omdannes de til Pso p27 i mastcellene. Inflammasjonen stimulerer produksjonen av disse proteinene, som igjen fører til mer Pso p27 og dermed en forverring av den inflammatoriske tilstanden. Dette kan forklare hvorfor pasienter med en autoimmun sykdom ofte er utsatt for flere autoimmune tilstander: de deler kanskje samme autoantigen.
Iversens forskning reiser viktige spørsmål om behandlingsstrategier for autoimmune sykdommer. Tradisjonelt har behandlingen fokusert på å dempe inflammasjonen, noe som kan svekke immunsystemet. I stedet foreslår Iversen at det kan være mer effektivt å hindre opptaket av SERPINB3/B4 i mastcellene eller hemme den enzymatiske transformasjonen til Pso p27. Dette kan åpne for utviklingen av mer målrettede og effektive terapier som kan redusere de negative konsekvensene av autoimmunitet uten å svekke immunforsvaret.
Ole-Jan Iversens forskning har avdekket viktige innsikter i mekanismene bak psoriasis og andre kroniske inflammatoriske sykdommer. Gjennom studiet av Pso p27 har han ikke bare bidratt til vår forståelse av disse tilstandene, men også pekt på potensielle nye behandlingsmetoder. Dette arbeidet er et viktig skritt mot å utvikle mer effektive behandlinger for pasienter som lider av autoimmune sykdommer, og det gir håp om en bedre fremtid for mange.